Drøbak, Nyttårsaften 2017

 

DIKT PUBLISERT PÅ FACEBOOK 2022:

Det nye året - Svaret

Det nye menneske - Lotus

Skjebnespill - Den egne veien

Et kort øyeblikk - En ny tid

På Sankt Peters dørstokk - Nye veier

Hitler, Putin og en juli-terrorist

Sannheter

Les diktene herunder....

 

Det nye året

Jeg sitter her under stjernene

Atter et år er snart omme

Om litt må jeg vandre videre

Møte alt nytt som skal komme

 

Et stjerneskudd fanger min oppmerksomhet

Ønsker meg lykke på ferden

Hvor, er det bare skjebnen som vet

Når jeg ennå en gang møter verden

 

Men mest av alt vil jeg fortsatt beskue

Nattehimmelens storslåtte hvelv

Og følge kometens lysende bue

På reisen hjem til meg selv

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook1. januar 2022

 

Svaret

Engang tok jeg alltid for gitt

At livet skulle gi meg svar

Selv om jeg kanskje klokere er blitt

Ser jeg nå at jeg intet svar har

 

Hva er nytten med alt vi vet

Når livet er bygd på forgjengelighet

Vi skaper, bruker og samler på ting

Som til slutt skal gå i oppløsning

 

Vi kom da til jorda for å leve

Enten vi ville eller ei

Burde vi ikke svar kunne kreve

Hvorfor valgte livet meg?

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 8. januar 2022

 

Det nye menneske

Om vi ser hjernen som en PC

Og vår adferd dens mykvareprogram

Innstilt på kamp, flukt og overlevelse

Som med tiden ikke lenger fører fram

 

Da ligger et problem i vår hjerne

Som må gis ny informasjon

Skape algoritmer som kan fjerne

Makt, kontroll og manipulasjon

 

Vi må installere nye data som forklarer

At nå er det på høy tid å bytte

Programmeringer om trusler og farer

Med program til menneskehetens nytte

 

Og derved gi hjernen en klar beskjed

Med en oppdatert brukermanual

Som viser veien til kjærlighet og fred

Med det nye menneske som mal

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 15. januar 2022

 

Lotus

Endelig har den dagen kommet

Da mitt ego kan dø i fred

Jeg har forandret mitt tankesett

Fra alle nederlag jeg led

 

Til å følge min egen vei

Det som egentlig er meg...

 

Selv vil jeg jo ikke dø

Det er det bare mitt hovmod som trenger

Fra fødselen hadde jeg alle de frø

Som kunne gitt framgang og penger

 

Men bare ett frø har overlevd

Og krever nå med rette sin hevd...

 

I skjul har det spiret i hemmelighet

Mot lyset tvunget seg opp

Det strekker seg mot en evighet

Fra jorda og gjennom min kropp

 

Som uttrykkelig fyller min dag

Med inspirerende velbehag...

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 22. januar 2022

 

Skjebnespill

Livet er en kamp om energier

Krefter som kjemper om overlevelse

Og ignorerer moralske verdier

For å føre sitt opphav videre

 

Denne prinsipp gjelder i det små

Innebygd i livets konstruksjon

Og hersker også på stormaktsnivå

Der kampen står nasjon mot nasjon

 

Derfor må Putin gjøre det han skal

Liksom Hitler gjorde det nødvendige

Herskere som følger sitt gitte kall

At med maktbruk endre vår historie

 

Selv har jeg derfor ofte fundert

Om dette blott er menneskers spill

Og etter beste evne konkludert

Her må Skjebnens rolle legges til

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 29. januar 2022

 

Den egne veien

Mennesket søkte sin tilhørighet

I fellesskapets lange tradisjon

Og bygde seg en fast identitet

Forankret i en samlende visjon

 

Båret frem av våre forfedre

Der slekt følger slekters gang

Ble framtiden staket ut av ledere

Selvskrevne stormenn av rang

 

Lover, regler og felles norm

Sørget for samfunnets bevaring

Der hver dag var trygg og konform

Med en sikker livstids forvaring

 

Men dette ga meg ingen sikkerhet

Her fikk jeg aldri en tildelt plass

Å føye seg ble derfor en umulighet

Og fant mitt eget kart og kompass

 

Jeg nektet således å bøye meg

For den lov jeg ikke kunne forstå

Og har siden fulgt min egen vei

I den retning jeg selv vil gå

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 5. februar 2022

 

Et kort øyeblikk

Vi kan leve et lykkelig liv

Med jobb, familie og venner

Men ser vi livet i et annet perspektiv

Fins det sider i oss vi ikke kjenner

 

Vi skapes av gener, arv og miljø

I en kropp som blott skal forsvinne

Der alt vi er en dag skal dø

Med følelser, tanker og minne

 

Hvem er så jeg, hvor kommer jeg ifra

Vi lever et forgjengelig øyeblikk

På jorda, men så må vi atter dra

Hva gjorde jeg med tiden jeg fikk?

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 12. februar 2022

 

En ny tid

Vi vanlige mennesker kjemper oss frem

I hverdagens sol og skygge

Med arbeid, familie og gode hjem

Der vi føler oss glade og trygge

 

Så har vi da en annen flokk

Som må heve seg over dette

Hverdagens trivsel er ikke nok

Den gjør dem aldri mette

 

De lokkes av makt og av ære

For seg og sitt ve og vel

Der det vanlige mennesket skal være

Blott en arbeidende trell

 

De bygger sine egne slott og palass

Og feirer seg selv med parader

Der vi andre må finne vår lille plass

Nederst på torg og estrader

 

Denne struktur vi er fanget i

Har sin rot i vårt kollektive minne

Men system som bygger på hierarki

Skal med tiden dø ut og forsvinne

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 19. februar 2022

 

På Sankt Peters dørstokk

Kjære Sankt Peter, jeg trygler og ber

Om å få leve en liten stund til

Jeg trenger å utrette noe mer

Å stille til rette er det eneste jeg vil

 

Når jeg nå ser mitt liv passere

Med alle disse minner i revy

Er det fryktelig vondt å akseptere

Min aller siste morgengry

 

Jeg tenker på det jeg ikke fikk gjort

Her på mitt endelige leie

Mens jeg ser min kropp tyne bort

Overlatt til palliativ pleie

 

Plutselig innser jeg livets verdi

Og alle dem jeg burde ha verdsatt

Jeg kan se en verden av empati

Bak fiendtlighet og hat

 

Derfor trykker min samvittighet på

I frustrasjon og dyp fortvilelse

For å elske meg selv og alle andre nå

Med oppriktig anger og tilgivelse

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 26. februar 2022

 

Nye veier

Aggresjoner stammer fra dyreriket

Der sterkest har sin naturlige rett

Men styrer fortsatt mennesket

På tross av all viten og vett

 

Program i reptil-hjernens minne

Som har sikret arters overlevelse

Brukes strategisk for å vinne

Personlig makt og innflytelse

 

Men nå må vi sammen gå videre

Og stake ut nye veier

Der alle despoter og herskere

Aldri mer kan forvente seier

 

Opprinnelig var vi også krigere

Det er innbakt i våre gener

Men er rester vi arvet fra dyrene

Og tjener ikke lenger mennesker

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 5. mars 2022

 

Hitler, Putin og en juli-terrorist

Jeg føler meg så ussel, uverdig og liten

Tilsidesatt og aldri hørt eller sett

Og fylles med harme mot bedre viten

En ulidelig smerte plager mitt vett

Men dette er meg ikke bevisst…

 

Derfor må jeg anklage andre

For min ubevisste mindreverdighet

Forfølge, straffe og klandre

Alle for min egen utilstrekkelighet

Dette er så fryktelig trist…

 

Jeg føler meg så redd, usikker og svak

Det fyller meg med hat og motvilje

En aldri bearbeidet sorg ligger bak

Som jeg ikke er i stand til å se

Dette er en skjebnesvanger brist…

 

Derfor vil min borttrengte nød

Lede til forakt og sjalusi

Forårsake andres lidelse og død

Jeg burde gå i psykoterapi

Og i dette kunne se meg selv til sist…

 

Hilsen Hitler, Putin og en juli-terrorist

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 7. mai 2022

 

Sannheter

Jeg er av den klare oppfatning

At mine tekster kun er betraktelser

De ord jeg former er en antydning

Ikke nødvendigvis sannheter

 

Sett fra et rent fugleperspektiv

Som frie, flyvende undringer

Erfart gjennom et overstått liv

Samlet i små formuleringer

 

Slik får jeg indirekte frem

Alle mine indre holdninger

Der hver og en av dem

Kan romme ulike tolkninger

 

Det som objektivt er sant

Er fordekt i de enkelte påstander

Der min mening er svært bastant

Som følgene av erfaringer

 

© Morten Eden Fredriksen

Publisert på Facebook 14. mai 2022

 

Røed gård, Jeløya, juni 2018.