Norske dikt 2024

PUBLISERT PÅ FACEBOOK 2024:

2024 - Tenkverdt - Hjertesår

Arven - Solens sønn - Logos

Reinkarnasjon - Covid - Valget

Her og nå - Hjerteblikk - Løgnen

Causa Sui - Veien videre

Arvesynd - En pilgrims betroelse

Sangen om mitt liv - Høstvise

Stjernefødt - Lyset er for alle

Det nye hjerte - Wounded Knee

Menneske-appell - HBTQ

Individualismen - Godt og ondt

Dualitet - Hjertebluss

Wakan Tanka - Sisyfos

Hjertets bønn - Stjernelys

Les diktene herunder....

Tenkverdt

Er det ikke helt forunderlig

At vi finnes her på en jord

Under et grenseløst himmelhvelv

Og med tiden har lært å uttrykke oss

I bilder, skrift og ord

Er det ikke helt vidunderlig

At vi på denne lille planet

Har bevissthet om oss selv

Og gjennom motstand til tross

Eier en guddommelig kreativitet

Er det ikke nesten utenkelig

Sett fra steinalderperspektiv

At vi kan bygge et finstemt instrument

For opera, kor og symfoniorkester

Så komponisten får gitt verkene liv

Er det ikke nesten ufattelig

At vi fødes med estetisk sans

Og med vårt poetiske talent

Er mennesket en skjønnhetens mester

Som ser livet som den vakreste dans

Men er det ikke helt forferdelig

At noen likevel kan

Sitte fast i en forvrengt visjon

Om at personlig ære og makt

Er det viktigste for en mann

Er det ikke helt forskrekkelig

At gjennom blindt erobringsbegjær

Følge denne syke illusjon

Der soldaten må marsjere i takt

Mot døden i herskerens klær

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 6. januar 2024

Hjertesår

Jeg levde engang per automatikk

Begrenset av mor og far

Berøvet det livet jeg fikk

Ifølge den arven jeg bar

I henhold til gammel praktikk

Aktes den slekten man har

Ubevisst følges innlært skikk

Der din vei er ferdig og klar

Gjennom anklagende kritikk

Som i sjelen sliter og drar

Brukes aggressiv taktikk

Som selvtilliten tar

Med straff som metodikk

Og skam og skyld som svar

Skaptes skrekk og panikk

Dengang de hjertesåret skar

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 13. januar 2024

Arven

Det mørket vi bærer

Er ikke å leke med

Det splitter og skjærer

Hugger lyset ned

Slik er det bare!

Den arven vi lever

Er intet å gjøre ved

Alle offer den krever

I forfedres sted

Hvor lenge vil det vare?

Det livet vi høster

Bygges på sed

Mens skjebnen nøster

Dine sjele-skred

Til du er utenfor fare!

Der bevissthet finnes

Gis håp om fred

Ditt liv kan vinnes

Med hjerte-beskjed:

Dette vil du klare!

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 20. januar 2024

Solens sønn

Der er noe som gir meg viten

Noen som vil meg vel

Som vet hvem jeg er

Og kjenner meg

Bedre enn jeg kjenner meg selv

Fra jeg var veldig liten

Er det trolig at jeg har

Flere venner der

Som viser vei

Og alltid gir meg svar

Jeg kan føle meg ussel og grå

Som et simpelt menneskevrak

Men så kan jeg se

I et tydelig syn

At gode krefter ligger bak

Jeg aner en gruppe stå

Ovenfor min kropp

I lyset og be

Det er Guds Forsyn

Som ønsker å reise meg opp

Der finnes ingen vrede

Kun tålmodighet

De bruker bønn

Med sikker hånd

Og nestekjærlighet

Derfor deler jeg med glede

Erfaringen jeg fått

Jeg er Solens sønn

Og er både sjel og ånd

Det har jeg nå endelig forstått

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 3. februar 2024

Logos

Det er Solen som er Solen

Månen er en kald planet

Som bare speiler Lysets gåte

Det er Herren som er Herre

Selv om enhver profet

Gjengir Ordet på samme måte

Det er Hjertet som er Hjertet

Sinnet er blott en magnet

Slik at vår tanke får feste

Det er Ånden som er Ånd

Der mitt egos aktivitet

Kun er for å ense det bevisste

Det er Du som er Du

Og med din originalitet

Fikk den frie viljens bekreftelse

Så gjennom Lyset, Ordet, Ånden og Hjertet

Må vi følge vår Herres autoritet

For det er Hen som har skapt det hele

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 10. februar 2024

Reinkarnasjon

Jeg vandrer blant tidløse minner

Fra liv jeg har opplevd før

Bilder som aldri forsvinner

Selv om kroppen min dør

Hundretalls scener som tvinner

Mine skjebner bak lette slør

Mens andre bilder skinner

Klart som bare solen gjør

Jeg sanket røtter i Afrika

Bygde pyramider i Egypt

Jeg var med på Golgata

Og hviler i Titanics krypt

Jeg aner min sanne herkomst

Men begrenses av arv og miljø

Mitt hjerte er en roses blomst

Som innom meg aldri vil dø

For livet er en hellig gave

Som mennesket ble gitt

Og jorda er vår Edens have

En oase i Melkeveiens midt

Her speiles vår indre flamme

Gjennom sang, dans og poesi

Er alles lengsel den samme

Etter musikk, kunst og filosofi

Via vår kropp og hjerne

Uttrykkes skapelsens glød

Der glede er menneskets kjerne

Bortom liv og død

Jeg vandrer med tusen minner

Mellom jorda og himmelen

På veien som aldri forsvinner

Tilbake til jorda igjen

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 17. februar 2024

Covid

Vi kalte den Korona

Et dødelig mysterium

Det var en såkalt pandemi

Om smitten kom fra Kina

Fra et laboratorium

Kunne ingen med sikkerhet si

Men i nordlige Italia

Fikk sykdommen fart

Alle lamper blinket røde

Man stengte hele Europa

Og over et verdenskart

Lå hundretusentalls døde

Gribbene var ikke sene

Dette var en gruve av gull

For en legemiddelindustri

Derfor kan man mene

Uten å ta munnen for full

Av konspirasjonsteori

At noe var på gang

Helt fra begynnelsen

For å holde massene i sjakk

At industrien hadde trang

Til å melke situasjonen

Som ble tatt imot med takk

Men et antall facebook-venner

Blandet alle kortene sammen

De klandret Trump, Putin eller Greta

Mange av de jeg kjenner

Dro alle over samme kammen

Og la hele skylden på Ukraina

Noen sa at dette var et spill

Konstruert av kapitalkreftene

Der alle er innside-kamerater

Andre trodde det var Rothschild

Som atter dro i trådene

Støttet av Bidens demokrater

Så for meg blir alt et forvirrende rot

En salig blanding av påstander

Der ingen med sikkerhet vet

At det hele i stedet heller mot

Konklusjonen jeg nå forfekter:

Mine venner lider av skråsikkerhet!

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 24. februar 2024

Valget

Å være vennlig og snill

Er et valg jeg har tatt

Selv om jeg ikke må

Å legge godviljen til

Er rammen jeg har satt

For livet som jeg lever det nå

Å være generøs og tolerant

Er en gave jeg har fått

Verdier jeg kan stole på

Jeg er svært observant

Og har til slutt forstått

At det åpner både lås og slå

Men engang var jeg plaget

Av motvilje og hat

Harme var veien å gå

Dramaet jeg laget

Var like viktig som mat

Og hevnen nådeløst rå

For jeg var et offer for andre

Det gjorde meg hard og sint

Og tilværelsen bitter og grå

Min metode var å klandre

Og å følge hatet blindt

Men uten å kunne forstå

At jeg fulgte bestemte spor

I et eldgammelt program

Som i dypet av arven min lå

Men den byrden ble for stor

Og førte endelig fram

Mot den innsikt jeg til sist skulle få

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 16. mars 2024

Her og nå

Livet kan ses som en reise

En spennende oppdagelsesferd

Med usikker slutt og begynnelse

Og varierende egenverd

Vi vet ikke hvor vi kommer ifra

Og ikke veien videre

Eller når det er på tide å dra

Mot en mulig fortsettelse

Vi kan gjøre så godt vi kan

Med det livet vi har fått

Men der noen holder stand

Blir andre forbigått

En vil planlegge dagen

Andre lar humla suse

Legger seg på magen

Og lar gressets duft beruse

Det fins ingen fasit

På hvordan vi skal leve

Der endel holder tritt

Må andre streve

Derfor er det ikke lett

Å velge den vei vi skal gå

Her vil jeg bruke mitt bondevett:

Det er best å leve her og nå

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 23. mars 2024

Hjerteblikk

Jeg fylles iblant av en vennlig ånd

Som får meg til å føle meg vel

Ømt og forsiktig tas min hånd

Og jeg ledes inn til meg selv

Her er det så godt å være

I senteret av mitt jeg

Her fins ingen byrder å bære

Bare klarhet som styrker meg

Jeg sitter i stillhet og ro

I min tillit til Skapelsen

Og hviler dypt i den tro

At Skaperen er min venn

Her har jeg en indre hage

Et sjelens tilfluktsted

Bortenfor fysisk plage

Legges alle sorger ned

Støttet av livet jeg engang fikk

I gave ved unnfangelsen

Ser jeg med hjertets blikk

Gitt meg i arv ved fødselen

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 30. mars 2024

Løgnen

Å lyve for andre

Er både godt og vel

Det gjør vi alle iblant

Men å lyve for seg selv

Og tro at det er sant

Kan også være relevant

Om jeg skaper et narrativ

En finpusset fasade

Der mitt vellykkede liv

Er en festlig kavalkade

Og klamrer meg til troen

På en falsk virkelighet

Der min sannhet er den

Begravde hemmelighet

En hvit løgn er god å ha

I nødsfall og i krise

Og brukes ofte nå og da

Det kan forskere bevise

Å lyve i den gode tro

Er en hverdagslig ting

Uten noe større risiko

For en mulig avsløring

Men å tro på det man lyver om

Er en helt annen sak

Jeg gjerne vil beskrive som

Ris til egen bak!

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 6. april 2024

Causa Sui

Jeg har skrevet flere dikt om skaperen

Tekster om det jeg tror på

Og nevner ofte skapelsen

Slik det synes å foregå

Men hypotesen må justeres litt

For skaperen er ikke utenfor oss

Slik min forklaring som oftest har blitt

Mot bedre viten til tross

Skapelsen er ikke skapt av noen

For hvem skulle da ha skapt skaperen?

Gjennom enkel logikk har jeg så fått troen

På at skapelsen selv skaper skapelsen

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 28. april 2024

Veien videre

Veien videre er lett å gå

Da jeg tiltrekkes av det nye

Og gjør bare det jeg må

Uten å tenke for mye

Jeg har fått en andre sjanse

En tredje og fjerde mulighet

Som gir en sikker revansje

For dager i mørke og blindhet

Der jeg feilet kan jeg rette

Med friske øyne kan jeg se

Jeg har kunnskapshull å tette

Og lar det nye nå skje

Livet har erobret meg

Bevisstheten likeså

Jeg følger nå en opplyst vei

Ja, så lett den er å gå!

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 11. mai 2024

Arvesynd

Du ble født med unike egenskaper

Og kunne blitt en folkekjær leder

Vinneren som aldri taper

En ekte gledesspreder

Men hvor ble det av ditt talent

Du mistet ditt mot på veien

Du hadde et lys som var tent

Men ble slukket av usikkerheten

For hat og forakt var din dag

Der det burde vært latter og lek

Trusler om straff og slag

Gjorde deg engstelig og vek

Du kjempet en urettferdig kamp

Med smerte, sorg og sinne

Mot de voksnes overtramp

En kamp du aldri fikk vinne

Men du fant en vei allikevel

Som du kunne flykte til

Styrken inne i deg selv

Fjernet alle tvil

En verden av kraft og fantasi

Åpenbarte seg

Og naturens skjulte magi

Vederkveget deg

Der fant du så din egen sti

Du alene kunne vandre

For å søkte det som har verdi

På tross av alle de andre

Men en blomst som aldri blomstret

Er det kanskje for sent å redde

For snart har glemselen begravet

Det som engang skjedde

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 15. juni 2024

En pilgrims betroelse

Jeg føler meg gammel og slitt

Uønsket, feil og forbyttet

Men dette gjelder ikke hjertet mitt

For det er alltid beskyttet

Det er merket av arr og sår

Men inni er det like helt

Der fins et rom hvor friheten slår

Selv om mitt sinn er delt

Jeg hater mitt egos begjær

For det hører sinnet til

Det er ikke den jeg er

Men kun et skittent spill

Jeg vandrer derfor på egenhånd

Mitt mål er himmelen

Jeg har brutt alle menneskebånd

Kun naturen er min venn

Blant skoger, fjell og sjø

Som jeg speiler meg i

Ser jeg kroppen som skal dø

Og sjelen som er fri

Jeg frydes over livet

Og over min pilgrimsvei

For den kraft mitt hjerte er givet

Fins jublende inne i meg

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 29. juni 2024

Sangen om mitt liv

Sangen om mitt liv

Er en sang om skrekk

Skyld, skam og usikkerhet

Jeg orker ikke lenger

Skyve dette vekk

Det har vært min hemmelighet

Men jeg eier en glød

Og en vilje til å leve

Jeg er ennå ikke død

Hva mer kan jeg kreve?

For i møte med andre

Var jeg et åpent sår

Som en byrde å klandre

Ble jeg det sorte får

På en tåkelagt sti

Gikk jeg så i ring

Med redsel og fobi

Var jeg ingen ting

Å forsvinne ut i intet

Forfulgt av gru og farer

Der inget menneske vet

Og ingen gud svarer...

Dette følger meg hver eneste dag

Og setter selve livet på spill

Men nå trosser jeg angst og ubehag

For det hører bare sinnet til!

Så innenfra essensen i meg

Følger jeg min skjebnes gang

Fra bunnen av mitt ekte jeg

Strømmer det glede og sang

Jeg stråler av kraft og energi

Ut fra mitt opplyste indre

Og min sanne menneskeverdi

Er det ingen som lenger kan hindre

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 20. juli 2024

Høstvise

Nå har det vært høst en stund

Jeg er endelig tilbake

Sommeren lignet en høneblund

Hadde ingen ting å forsake

Luking, vanning og hagestell

Barbent med spade og rake

Kunne jeg være helt for seg selv

Bare høste og smake

Her lot jeg tankene flyte fritt

I mitt eget gode selskap

Fikk jeg renset hodet mitt

Og er klar for neste skritt

Der jeg lader for en ny termin

Med kunst, musikk og kreativitet

Jeg har ingen tid å miste!

For framtiden er bare min

Og der kan for alt jeg vet

Hver dag være den siste...

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 7. september 2024

Stjernefødt

Som en vakker drøm skal fylles

Med de gaver du har fått

Og livet ditt skal hylles

For den tiden som har gått

Der vakre minner vekkes

Fra dagene som gikk

Skal din lengsel aldri svekkes

For sjansene du fikk

Var alle dog iscenesatt

Og skjebnebestemt

Fulgte planen du har hatt

Selv om den ble glemt

Derfor kan du bare hvile

I alt og alle du har møtt

Og trenger ikke tvile

For du er Stjernefødt

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 14. september 2024

Lyset er for alle

Det hellige finnes

Selv om man aldri forstår det

Som en kilde ikke bare for noen

Dets vitenskap kan vinnes

Som en åpenbarelse

Selv om man ikke har troen

Man kan være blind kommunist

Eller en fanatisk ateist

Og fornekte det helliges væren

Men som usynlig oksygen

Er dets kraft like ren

Og virkelig som atmosfæren

I beredskap for hver sjel

Er kraften opprinnelig hel

Udelt og kan ej forgås

Så bortom vår forståelse

Fri fra tro og vekkelse

Kan det hellige alltid nås

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 21. september 2024

Det nye hjerte

Vi var engang jegere og samlere

Der vi levde fra dag til dag

Og ingen visste noe bedre

Enn å ferdes i flokk og i lag

Som en forgrening av dyrene

Ble vi en «forbedret» versjon

Av skapelsens mysterie

Gjennom geners mutasjon

Men vi består av paradokser

Med stigende folketall

Der egoet frodes og vokser

Og til sist skaper vårt fall

Mens de gode krefter sover

I naiv passivitet

Tar grådigheten over

Med vold og lovløshet

Vi er vår egen fiende

Gjenger sloss mot gjenger

Den primære interesse

Er makt, ære og penger

Så vi har en arv fra dyrene

Der det kjempes om revir

På tross av konsekvensene

Og skadene det gir...

Men jeg tror derimot at

Mennesket selv vil leve

Og en beslutning blir tatt

Om et tiltak som vil kreve

At alt ugress renses bort

Fra jordas overflate

Og når det er gjort

Kan ingen lenger hate

Når hatets tid er omme

Slipper kjærligheten til

Da skal lysets tider komme

Slik Det nye Hjerte vil

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 28. september 2024

Wounded Knee

Så klarte jeg til slutt å se filmen

”Bury my Heart at Wounded Knee”

Boken jeg aldri kunne makte

Jeg så engang ”Soldier Blue”

Med Buffy St. Marie

Tror det var i nittensyttitre

Men jeg fattet ikke da

At jeg for alltid skulle ha

En indianers sårede hjerte

Jeg er så lei av uærlighet

Og menneskers blasfemi

Egoets blinde konsekvens

Universet er bygd på kjærlighet

Omtanke og empati

Det er vår indre essens

For meg er det en selvklarhet

Det som Jesus hadde å si

Men han var ikke alene om det

For det vi alle i grunnen vet

Bakom makt og hierarki

Er Hjertet det enerådende

Den hvite mannens falskhet

Med sitt skinn-demokrati

Og usle dobbeltmoral

Med løgn og listighet

Brukes kristendomsverdi

Blottet for samvittighetskval

Jeg har derfor til sist klarert

Hva mitt eget hjerte vil si

Stoler ikke på Jesus lenger nå

Mens han lyser med sin taushet

Føler jeg meg endelig fri

Og velger selv den side jeg står på

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 5. oktober 2024

Menneske-appell

Vi er alle unike individer

Men skal til samme sted

Der vi havner sent om sider

Dit hver og en skal med

Mulig det kalles Nirvana

Eller kanskje Himmelen

Stedet der vi kom ifra

For å gjenoppstå igjen

For livet kan beskrives

Som to sider av samme mynt

Med fokus på det hinsides

Der vår reise har begynt

For kretsløpet er evig

Men hjernen er blind

Vår historie uendelig

Rommer flere tusen bind

Hvordan dette går til

Er vanskelig å forstå

Men det bevisstheten vil

En en innsikt vi skal nå

Evolusjonen har en agenda

En menneskets appell

Vårt endelige mål er da

HBTQ

Kjønn hører til vår kropp

Som sjeler er vi dog androgyne

Men på jorda er vi splittet opp

For å tiltrekke hverandre

Men kroppen er ikke perfekt

Det finnes variasjoner

Det er derfor ingen defekt

Å ha det annet kjønns hormoner

Testosteron og østrogen

Styrer våre drifter

Påvirker hver og en

Når disse nivåene skifter

Så kroppen er fanget i

En blind seksualitet

Men som likevel er fri

Liksom lyst og kjærlighet

Lysten er sinnets kjerne

Innebygd i skapelsen

I dypet av kropp og hjerne

Styrer den tilværelsen

Naturen har sin gang

Det er bare å akseptere

For å følge kroppens trang

Individualismen

Gudskjelov for individualismen

Den egne bekreftelse

Hvert menneske har et eget jeg

Flokken var begynnelsen

Gruppen det viktigste

Men hvem er det som egentlig er meg?

Man burde hylle kommunismen

I teorien er den unik

Alle får hver sin like lott

Men den fremmer pessimismen

For ingen er den andre lik

Det har de røde ei forstått

Så jeg hyller optimismen

I menneskets skapertrang

Som i grunnen må være fri

Men den råe kapitalismen

Deler samfunnet i rang

Og glemmer at det engang var "vi"

Den forsterker egoismen

Ens personlige ve og vel

Der du er din egen lykkes smed

Og ifølge liberalismen

Skal individet velge seg selv

Og la alle andre være i fred

Jeg har et annet syn på saken

Vi må åpne vår bevissthet

Der du innser alles likeverd

Du fødtes hjelpeløs og naken

Full av lyst og kreativitet

Uten hat, rustning og sverd

Og du er et fritt menneske

Ingen annen kan styre deg

Men lær deg å se med empati

Der det å dele med din neste

Gagner både deg og meg

Godt og ondt

Om man er sammen med snille mennesker

Får en lyst til å være snill

Når man omgås dem som elsker

Gjør du gjerne som de vil

Da kan vi elske vår slemmeste venn

Og hjelpe hen finne fornuft igjen

Men jeg levde engang blant slemme folk

Med ondskap som kutyme

Der kriminaliteten var tolk

Kledde det falske i vakker kostyme

Slik trodde jeg det skulle være

Hadde ingen annen mal

Dette var min barndoms lære

Å klandre uten samvittighetskval

Det tok da en livstid å slette

Alt hat og komme til innsikt

Og fra nå av stille til rette

Det er min voksne plikt

Men veien hit tok en evighet

Det skulle jeg bare ha visst!

Men beskyttet av denne uvitenhet

Reddet jeg mitt liv til sist

Jeg kunne isteden ha lukket mitt sinn

Stengt hjertets formanende stemme

Lagt innsiktens årer inn

Og for alltid blitt hos de slemme

Dualitet

Mørket finnes for å skape lys

Det kalles dualitet

Ondskap kan ikke forbys

Da det bygger vår realitet

I dette er mennesket skapt

I kamp om tilværelsen

Der det gjelder å aldri gi tapt

Og er grunnen for skapelsen

Om vi ikke skjerper oss

Blir denne kampen vår død

Kroppens natur er å sloss

For sitt eget levebrød

Er du ikke på vakt

Tar en annen din plass

Bruker sin makt

Voldsom og krass!

Så husk å se opp

Er du svak og beskjeden

Står andre på topp

I næringskjeden!

Mennesket er dog mer

Enn kamp om eksistens

Det vi ikke ser

Er vår indre essens

Den som forteller deg

Det du intuitivt vet

Som viser en vei

Fra løgn til ærlighet

Det finnes en visdom glemt

Begrenset av vår hjerne

Der ligger vårt opphav gjemt:

Hjertebluss

Plutselig en dag går vi over

Til et annet ukjent sted

Her gjelder åndelige lover

For kroppen blir ikke med

Det spekuleres mangt og mye

Om bevisstheten følger vår ånd

På veien over grensen til det nye

Der vi mottas med åpen hånd

Litteraturen beskriver vidt og bredt

At livet etter døden vil fortsette

Mange forteller om det de har sett

At der venter et liv etter dette

Det sies at hjernen spiller oss et puss

Men det finnes ingen endelig død

For i hjerte lever et hvilende bluss

Som liv etter liv tenner vår glød

Slik brenner bevissthetens flamme

I all overskuelighet

Der jeg er og blir den samme

Wakan Tanka

Det åndelige finnes

Det må vi bare finne oss i

Vårt sjele-hjerte tvinnes

Rundt Åndens energi

Men vi gjør en feil

Ved å navnsette det

For Ånden er et speil

Der mennesket kan se

At Hen er ikke verbal

Har et ordløst alfabet

Med empati som mal

Grunnlagt på kjærlighet

Men den hvite manns ego

Må lage en religion

Gjemme sin sluhet bak tro

Skjult av en institusjon

De vil legge Ånden i lenker

I kirke og katedral

Der du selv ikke tenker

Men følger en gitt manual

Men Ånden blir aldri fange

For den er vår føde og luft

Den kalles «Det store mysteriet»

Sisyfos

Jeg bodde med dem som elsket meg engang

Akkurat som den jeg er

Bare fordi jeg var meg

Men plutselig en dag la jeg på sprang

Fra alle som holdt meg kjær

Da de våknet hadde jeg reist min vei

Jeg kunne ei hjelpe min trang

Men jeg måtte pakke og dra

Følge en hviskende skygge

I det fjerne hørtes en sang

En stemme langt bortenfra

Som lokket meg ut av det trygge

Mange sørget min tåpelige flukt

Og i årevis savnet jeg dem

Plaget av lengsel og gru

Utallige påskudd ble således brukt

For å la meg vende hjem

Men jeg klarte aldri å snu

Så en dag ble de borte for godt

Jeg har ikke sett dem siden

Selv om minnene aldri blir glemt

Og for å leve min lott

Står jeg nå mitt i striden

Den som var forutbestemt

Siden da lever jeg nå det liv

Som jeg er emnet til å leve

Med pinsler hver eneste dag

Min sjel er enkel og primitiv

Men min skjebne er satt til å streve

Gjennom motbør og ubehag

Her kjemper jeg nå og kan bare se

På kampen som alle vet

Er en kamp til ingen nytte

Lar bare Guds vilje skje

For i hjertet mitt sitter i evighet

Hjertets bønn

Mørket utgir seg selv for å være

Lys, varme og kjærlighet

Der alle midler er lov

Duller deg inn i en falsk atmosfære

Fanger deg uten samvittighet

Som sprellende fisk i en håv

Det ser på seg selv med ære

Og dyrker sin makt konstant

Med forlokkelse og list

Bruker egoismens lære

Forvrenger alt som er sant

Og fanger ditt sinn til sist

Mørket gjør alt for å skjære

Ditt hjerte i slafser og biter

Det er dets primære mål

I lengden vil det tære

Der det i sjelen rykker og sliter

Sleip som en slingrende ål

Men om vi kan gjennomskue

Hva som er livets lønn

Skal intet lenger true

Stjernelys

Jeg ser en stjernehimmel

Der én stjerne utmerker seg

Av lengsel blir jeg svimmel

I Løven har jeg skimtet deg

Der stråler du av vilje og glød

Eier en løves verdighet

Hviler i visdommens skjød

Med en selvklar autoritet

Du speiler det lyse og varme

Kjærlighet, lykke og hell

Her finnes ingen harme

Hverken tigger eller trell

I ditt vesen lever sannheten

Den har alltid lokket meg

Din essens er min tidløse venn

Der godheten viser vei

Som med kraft fra mytenes gud

Jeg atter en gang nå har møtt

Kommer stjernens lys med bud

BILDE: Hasselbakken, Asker, juni 2024

Til Topp

Norske dikt 2024

Les diktene herunder....

Lag din egen nettside med Webador