PUBLISERT PÅ FACEBOOK 2025:

2025 - Åndskamp - Hjertets lover - Egoet 

Essensen - Trump - Lyset - Moder jord

Skogens ånd - Lysvandreren

Den du er - Vår tid - Perlene

Høsten banker på - Livets karusell

Den gode vilje - Sjelens antagonist

Stjernevei - Veien hjem

Gjennom mine øyne

Les diktene herunder...

 

2025

Nå har det blitt tjue-tjuefem
Det er forandring i vente
Her skal det nye tas frem
Så mye spennende å hente!

Fra nå av tar jeg for gitt
At jeg har alt å vinne
Takknemlig over livet mitt
Ser jeg min stjerne skinne

Den lyser fra nord og viser vei
Der den skues hver eneste natt
Gjennom år har den ledet meg
På det neste tar jeg nå fatt

For det er så mye mer å gjøre
Alt gammelt er jeg ferdig med
Så til hva kan dette føre?
Nå bare setter jeg av sted!

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 4. januar 2025 

 

Åndskamp 1933

Jeg sto i en kjeller i Østerrike
Og betraktet Skjebnens spyd
Jeg falt nesten i transe

Har aldri sett dets like
Jeg følte hjertets fryd
Ved foten av Den hellige lanse

Plutselig måtte jeg vike
For en ekkel krypende lyd
Jeg ante en skygge stanse

Mitt hjerte ville skrike
Men min taushet er en dyd
Jeg var fredens siste skanse

Men til slutt måtte jeg svike
Longinus' mektige pryd
Og misset min aller siste sjanse

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 8. februar 2025 

 

Åndskamp 2025

De tror de er store ledere
Tviler ikke på sin makt
Men er ondskapens spredere
Ser hele verden skakt

Om man lider av hybris
Og stormannsgalskap
Styrt mot et sikkert forlis
Ignorerer egne tap

Mulig de da tror det er
Skjebnens ”in blanko” vilje
Og utnytter egen hær
Men er uten evne til å se

At deres dager er talte
Det er bare spørsmål om tid
Fra dengang de først befalte
Til den stundende siste strid

Men når djevelen har fått sin lønn
Og vår Herre har fått nok
Da skal det utmåles skjønn
Med himmelsk målestokk

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 8. februar 2025 

 

Hjertets lover

Jeg er nå ferdig med livet som så
Hva mer kan jeg forvente?
Er det flere ting jeg håper på
Kanskje noe annet å hente?

For det trygge har jeg nå forlatt
Jeg stoler på det hellige
Det siste valget har blitt tatt
Alt gammelt er passé

For den jeg dengang var
Og det livet jeg engang fikk
Ga meg aldri noen svar
Annet enn straff og kritikk

Livet i et nøtteskall
Er en kamp på liv og død
Der alt vi eier står for fall
Sammen med vårt levebrød

Vi har alle fått livet i gave
Men det visste jeg ikke da
Derfor ble jeg egoets slave
Hensynsløs og sta

Jeg trodde jeg måtte oppgi
Min egen hjertefred
Så min sjel var aldri fri
Den fikk ikke være med!

Men det er langt fra for sent
Å vekke den sjel som sover
Da lever man som det er ment
Og kan følge hjertets lover

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 1. mars 2025 

 

Egoet

I forrige dikt, der skrev jeg
Om kritikk og om straff
Og egoets brist på innlevelse

Men det samme egoet hindret meg
I å fatte da slagene traff
Fortrengte sinnets forferdelse

Det var mitt sterke ego
Som forhindret et åpent sår
Skånet sjelen for smerte

Og nektet bestemt å tro
Det et barn ikke forstår
For å beskytte barnets hjerte

Menneskets trang er altså slik
At det må ha et offer å skylde på
Og er blindt for eget bedrag

Går nådeløst fram over lik
På menneskeplanets laveste nivå
Kun for sitt eget velbehag

Men hvordan håndterer vi dette?
Hjernens begrensede psykologi
Følger bare arv og miljø!

Skal vi snakke oss selv rette
Se menneskets sanne verdi
Kan vi så bevissthetens frø?

Så egoet er av dobbel natur
Tydelig stykket og delt
Da det både dreper og beskytter

Men ble dengang en skjermende mur
For det hjerte som er helt
Og som er den opprinnelige lytter

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 8. mars 2025 

 

Essensen

Jeg har en indre venn
Et moralens kompass
En lun og stille stemme

Men når egoet farer hen
Og krever sin plass
Er stemmen så lett å glemme

Universets byggestener
Er empati og kjærlighet
Der den gode vilje er mal

Men i menneskets gener
Ligger egoets dualitet
Der fornektelsen er total

Det ser sin bror som konkurrent
Elsker sitt eget bilde
Og er seg selv mer enn nok

Det er allmektig potent
Aggresjonen er dets kilde
Og behersker blindt sin flokk

Men som alt det onde har et slutt
Skal egoet rase sammen
Når det av kampen har gått lei

Og dets liv blir atter brutt
Av den kraft som setter rammen:
Det jeg som er essensen i meg

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 15. mars 2025 

 

Trump

Det er så skrekkelig å se
At jordas mektigste mann
Er en forstyrret personlighet

Som har fått tillatelse
Til å gjøre alt han kan
Kun for egen grandiositet

Det er da forferdelig rart
At en gal narsissist
Skal lede hele kloden

For det er jo helt åpenbart
At mannen har en brist
Og ikke er sin rolle moden

Skal man gråte eller le
Eller rive seg i håret
Dette er uutholdelig!

Det er så frustrerende
Jeg må klype meg i låret
Men hva skal man si?

Han ble valgt på lovlig vis
Hva nytter det å klage
Millioner gav ham tilliten

Men etter kullseil og forlis
Og fire års plage
Vil de kanskje tro om igjen...

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 22. mars 2025 

 

Lyset

Det finnes et sted
Som ikke Putin vet om
Et sted ikke Trump har tilgang til

Der det råder ekte fred
Og en sann helligdom
Fritt for uærlig spill

Der de fattige er rike
Den enfoldige klok
Og de mobbede er satt først

Hvor alle hjerter er like
Det står skrevet i Livets bok
At den minste skal være størst

Men de som gjør andre vondt
Vil med tiden dø ut og forsvinne
Evolusjonen sørger for det

Det fins ingen nytte i det som er ondt
Ondskap kan aldri vinne
Det ligger i skapelsens idé

Så alle sjeler kan ikke spares
Deres ånd er ikke av det gode
Det står nå klart for meg
     
For det gode skal alltid bevares
Det er universets metode
Og menneskets tiltenkte vei

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 29. mars 2025 

 

Moder jord

Jorda har sitt eget bevissthetsnivå
Og universet er bevisst seg selv
Det er litt vrient å forstå

Men når innsikten slår meg allikevel
Er den lett å forstå seg på

Jorda har sin egen tonefrekvens
Liksom steiner, planter og dyr
Vår ekte originale eksistens

Hun vet derfor hva omsorg betyr
Og er ren moderlig essens

Jorda er sårbar og levende
Et vesen med hjerte og nervesystem
Så hun føler nutiden krevende

Hennes uro er følgelig ekstrem
Har mennesket blitt jordas fiende?

For hun pines av vold mot naturen
Hvert borehull er et sjokk
Og som svar kan så være løsningen:

Hun kan mene at nok er nok
Og riste oss av seg igjen!

Så mennesket bør snarest tune inn
På Jordas opprinnelige frekvenskanal
For vi hadde engang et åpent sinn

Og forsto universets moral:
Å følge bevissthetens utviklingstrinn

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 5. april 2025 

 

Skogens ånd

Jeg vandrer langs en søvnig elv
Den renner frem så stille
Under det åpne himmelhvelv
Hører jeg en fløyte spille

Forundring fyller mitt sinn
Mitt hjerte slår rolig
Melodien lokker meg videre inn
I skogens hemmelige bolig

Jeg værer mine hjerteslag
Kjenner blodet bruse
Jeg fylles av et ukjent drag
Hører vinger suse

Da kommer det imot meg
Et vesen dekket av ull
En fløyte har hen med seg
Den glitrer som av gull

Jeg fanges inn umiddelbart
Av skogsåndens tone
Mine tanker fatter klart
Jeg er i mystikkens sone

Min sjel står så naken frem
Jeg øyner mitt hjertes vei
Og føres til mitt rette hjem
Til plassen som er meg

Endelig kan jeg finne fred
Det er intet mer å redde
Jeg ser mitt siste hvilested
Der ved skogens elvebredde

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 12. april 2025 

 

Lysvandreren

Jeg hadde vandret lenge og vel
Men husker godt begynnelsen
Da jeg ikke kunne forstå meg selv
Langt mindre en ukjent verden

Jeg lengtet etter noen
Som kunne gi meg svar
Den jeg kunne ty meg til...

Jeg hadde mistet troen
På livet som det var
Og i natten gått meg vill!

Jeg ba til gud hver eneste kveld
Hjelp meg med forståelsen
Men jeg ropte uten hell
Jeg forble den samme nerden

Men jeg ga aldri opp
Å finne meningen med alt
Det ble min livsoppgave...

Var jeg bare min kropp
Slik vi hadde blitt fortalt
Og kun mitt sinns slave?

De arvelige geners program
Begrenset av hjernens fengsel
Førte meg alltid fram
Til samme gamle stengsel

Som delte hjerte og sinn
Det var min sjels dilemma
En kamp om godt og ondt...

Mine tanker gikk i spinn
Hvor kom all pine ifra
Det gjorde så fryktelig vondt!

Likt et rovdyr i fåreham
Forkledd i flokkens trengsel
Skulle jeg en dag bli tam
Det ble mitt hjertes lengsel

Hvordan kunne akseptere
Jeg er lyset i det mørke
Som reiser meg fra menneskets fall...

At jeg måtte vandre videre
På tross av flom og tørke
Ble til slutt mitt eneste kall!

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 19. april 2025

 

Den du er

Du bygde deg et fengsel
Men ville være fri
Ønsket ble kun lengsel
Slik skulle det forbli

Du lette etter trygghet
Men fant en utrygg favn
Ditt ønske var en umulighet
Slik ble det blott et savn

Når de høye murer velter
Ser du den som er der
Når det stengte hjerte smelter
Kan du innse hvem du er

Du reiste ut i verden
For å se deg om
Men mistet alt på ferden
Og verden, den ble tom

Så sto du der i nøden
Som jordas siste mann
Og stirret inn i døden
Mens ditt hjerte sto i brann

Når dine vegger brenner
Og asken blåser sin vei
Ser du atter den du kjenner
Den kraft som bor i deg

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 24. mai 2025

 

Vår tid

Ondskapen sover ikke
Den fyller meg med skrekk
Jeg hører skjebneklokken tikke
Og ser min tillit revet vekk

Det onde har fått et overtak
I tiden vi er inne i
Jeg føler meg trist og svak
Og mister energi

Hvordan skal dette slutte?
Det er for sent å sette stopp
Det ondes agenda er å kutte
Alt godt vi har bygget opp

Vi har utvilsomt fortjent
Trump, Putin, Jong-Un og Jinping
Vi har latt det bli for sent
Og kan forvente verre ting

Det virker nytteløst å sloss
Mot denne syke overmakt
Som nå hersker over oss
Med hat og blind forakt

For ondskapen gir seg aldri
Slik det ser ut nå
I lang tid vil det så forbli
Det kan vi ikke endre på

Men jeg er dog optimist
Vi har det gode på vår side
Selv om jeg nå føler meg trist
Og for stunden tvinges til å lide

For evolusjonen er vår base
Den styrer vår utvikling
Og menneskets neste fase
Er hjertets oppvåkning

Vi eier alle den indre essens
Som vårt ego skygger over
En kreativ intelligens
Som følger åndelige lover

Bygget på den kjærlighet
Som elsker uten krav
Det vi innerst inne vet
At universet er laget av

Men det tar nok enda to tusen år
Før vi alle oppnår innsikten
Når bevisstheten fyller dagen vår
Og mennesket blir seg selv igjen

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 16. august 2025

 

Perlene

Jeg så et åpent skrin
Med fôr av mjukt silke
Der lå tre skinnende perler

I den ene lå evnen min
I den andre lå sangen min
I den tredje lå forstanden min

Jeg så et lukket skrin
Skrinet var strålende hvitt
Der lå bare hjertet mitt

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 13. september 2025 

 

Høsten banker på

Høsten banker på døra di
Du må la den slippe til
Grøden berges, resten må dø

Sommerens varme er forbi
Du kan høste det du vil
Fruktene av vårens frø

Hvordan dagen så vil bli
I hvilken retning du skal gå
Ligger kun i Guds hender

Etter lyse tiders sorti
Strømmer mørket på
Til solen atter vender

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 20. september 2025

 

Livets karusell

Vi henger med så godt vi kan
I livets alle skiftninger
Livets egen karusell

Klamrer oss fast alle mann
Håper at det som skjer
Vil bringe lykke og hell

En sitter fast i midten
Andre blir kastet ivei
Noen havner i skitten
Mens en annen greier seg

Jeg vil ikke tro at tilfeldighet
Bestemmer karusellens bane
Sikkert er det ingen som vet
Det man bare kan ane

Karusellen er kun en bærer
Av skjebnens egen vilje
Og styres fra høyere sfærer
Som ingen direkte kan se

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 27. september 2025 

 

Den gode vilje

Hjernen er kun en programmering
Algoritmer for kamp og flykt
Forplantning og overlevelse
Som formet menneskets utvikling
Fra starten av livets begynnelse
Basert på fare og frykt

Kongen av hjernen er vårt ego
Dominert av hjernens program
Har egoet fått tillatelse
Til å opprettholde status quo
Og tror at egoets bekreftelse
Er den eneste veien fram

Men bakom vår hjernes idé
Ligger en guddommelig teori
Til bruk i den fysiske verden
Der det gjelder å se
Dens skapende energi
Vi må bare lære å bruke den

Hjernen er et instrument
For onde mennesker
Likevel som de gode
Men der ligger vår frie vilje latent
Å skape ifølge vår skaper
Med denne unike metode

Der hjertet er skapelsens kjerne
Og vår vilje er den som utfører
Gjennom en hellig kontakt
Der skaperes idé med vår hjerne
Er å åpne bevissthetens dører
Ved den gode viljes makt

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 4. oktober 2025 

 

Sjelens antagonist

Jeg har sagt det før
Og sier det igjen
Det onde kan aldri vinne

Vi har en åpen dør
Til bevisstheten
Innebygd i vårt minne

Der det onde i seg selv
Ikke kan legges til last
Dets oppgave er kun å være
En forstyrrende ballast

Som en tidløs aktuell
Makt som står fast
For at sjelen skal lære
Gjennom dual kontrast

Mørket finnes for å beseires
Med vårt sinn er det likeså
Reiser seg opp fra det dunkle

Ondskap må derfor ses
Som en kraft å bryne seg på
Kun for å velge det motsatte

Som et springbrett til vekst
Og sjelens befrielse
Der mennesket er fullt bevisst

Så ifølge morgenens tekst
Må vi akseptere det mørke
Som en nødvendig antagonist

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 11. oktober 2025 

 

Stjernevei

Når du nå er født med ADD
Og innenfor autisme spektrum
Blir musikken din befrielse
Da diagnosen gjør deg stum

Når du også må tåle ME
Og er hypersensitiv
Gir sangen deg en stemme
Som kan redde dit liv

Når du står der helt ALENE
Og må vise deg fram
På kanten av livets scene
Og skrekken gjør deg lam

Tar du fram din ADHD
Trosser alt som hindrer deg
Løfter blikket mot stjernene
Og lar diktet vise vei

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 18. oktober 2025 

 

Veien hjem

Jeg er av åndelig herkomst
En spire av guddommelig art
Mitt hjerte er som en roseblomst
Udødelig og sart

Jeg eier en gryende sjel
Skapt av den indre kilden
Min opprinnelige del
Den våknende bevisstheten

Jeg åpner veien for mennesker
Transformerer deres smerte
Forløser lidende skjebner
Der ingen annen kan se

At vi alle er på reisen
Gjennom tidens kvantesprang
Tilbake til begynnelsen
Der vi kom ifra engang

Men på veien skal vi leve
Våkne opp til lykke og hell
For det er reisens mål
Veien hjem til deg selv

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 10. november 2025 

 

Gjennom mine øyne

Gjennom mine øyne ser jeg verden
Jorda og alt som tilhører den
Jeg ser mennesker komme og dra
På sin evige reise
Fødes og returnere igjen
Til dit vi engang kom ifra

Gjennom mine øyne ser jeg naturen
Med forundring iakttar jeg skaperen
Den kraft som ligger bakom alt
Det levende universet
Forsøker å fatte storheten
Både jordisk og astralt

Gjennom mine øyne ser jeg dikteren
Med famlende ord og penn
Prøver poeten å forstå
Fra prolog mot siste side
Tilbake til begynnelsen
Ser jeg livet komme å gå

Gjennom mine øyne ser jeg kunstneren
Maleren, danseren, musikeren
En er fargenes skulptør
En annen, kroppens múse
Og den noble komponisten
Er tonens kreatør

Gjennom mine øyne ser jeg tiggeren
Dåren, lofferen, taperen
Trampende på seg selv
Under fattigdommens kår
Overgitt til lidelsen
Som skjebnens utvalgte trell

Gjennom mine øyne ser jeg kongen
Herskeren, befrieren
Jeg ser godhet og forstand
Men galskap og krigens sår
Når mennesker tilber makten
Styrt av en tyrann

Gjennom mine øyne ser jeg tyven
Den kriminelle kjeltringen
Bruker falskhet og list
Uten samvittighet
Lever seg inn i rollen
Med skjebnesvanger brist

Gjennom mine øyne ser jeg morderen
Den kalde drapsmannen
Gjennom egoets blinde hat
Slakter sitt offer konsekvent
Gjerne med revolveren
Eller med kniven parat

Gjennom mine øyne ser jeg dommeren
Etter skjønn gjøre bedømmingen
Ut ifra begrenset forståelse
Blir du straffet eller frikjent
Som offer i prosessen
Med vilkårlig anklagelse

Gjennom mine øyne ser jeg hjelperen
Den grenseløse godheten
Bygget på naiv empati
Og nestekjærlighet
Ved bruk av tilgivelsen
Slipper selv den skyldige fri

Gjennom mine øyne ser jeg mystikeren
Søke den guddommelige visheten
Med magi har hen dagen full
Ved alkymiens hemmelighet
Er den edle hensikten
Å gjøre mørket om til gull

Gjennom mine øyne ser jeg presten
Håpet, troen og bønnen
Jeg ser mennesket gråte og be
I sin lengsel etter lyset
Venter de på velsignelsen
Barmhjertighet og nåde

Gjennom mine øyne ser jeg kilden
Den reneste essensen
Min værens opprinnelse
Skapelsen
Men - hvem er nå den
Som ser gjennom mine øyne...?

© Morten Eden Fredriksen
Publisert på Facebook 17. november 2025 

Gåsvika, november 2021